Download as PDF

Varemottak

I denne delprosessen beskrives de krav, anbefalinger og retningslinjer STAND har som gjelder ved mottak av en leveranse.
Den beskriver ikke intern behandling, men har hovedvekt på kontroller som skal og kan gjøres ved mottak av leveransen. Kontrollen omfatter så vel Paller som den enkelte D-pak.

I tillegg er det i delprosessen beskrevet noe om sporing og hovedpunkter ved eventuell tilbakekalling eller tilbaketrekking, da varemottak kan ha en aktiv rolle i forbindelse med eventuelle hendelser som kan oppstå.

Til slutt beskrives måling av servicegrad, og hvordan dette kan brukes som et effektivt verktøy for å etablere en felles plattform som utgangspunkt for måling, kommunikasjon og gjensidig evaluering av prestasjoner.

Områder som beskrives er:

  • Ansvarsovergang for en vare ved Ex Works leveringsbetingelse
  • Generelt om hvilke kontroller som skal utføres på varemottak ved Ex Works leveringsbetingelse
  • Gyldige paller og krav til disse
  • Kontroller knyttet til holdbarhet
    • Fordeling av total holdbarhet på et produkt med fordelingstabell
    • Eksepedering av kundeordre relatert til holdbarhet på produktet
    • Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid
  • Reklamasjoner ihht Ex Works leveringsbetingelse
  • Retningslinjer for retur av varer
  • Krav til merking
    • Formål med merking av D-pak og Pall
    • Produktinformasjon på D-pak, med eksempel på D-pak etikett
    • Retningslinjer for for merking av D-pak
    • Produktinformasjon på Pall, med eksempel på Pall etikett
    • Merking av transportinformasjoner
    • Retningslinjer for etiketter på Pall
    • Krav til strekkoder ved merking med GS1-128 på Pall
  • Emballering/palletering
    • Krav til utforming av D-pak og emballasje, med modulsystemet, fyllingsgrad og topplastmerkingssystemet, samt spesielle krav knyttet til produkter og paller for at dette skal fungere i distributørens automatlager
    • Krav til utforming av Pall og palletering
  • Sporbarhet på leveransen
    • Retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking
    • Krav til sporing av varer, og hvilke produktområder som er omfattet av dette
    • Krav til sporingsinformasjon og merking
    • Alternative måter å spore en vare i verdikjeden
    • Iverksetting av tiltak når en hendelse oppstår
  • Måling av servicegrad, med definisjoner på måltall og eksempler på hvordan disse beregnes

Ansvarsovergang for vare ved Ex Works leveringsbetingelse

Ansvaret for varen går over når selger har gjort varen tilgjengelig for kjøper i henhold til avtale.

Med mindre annet er avtalt er kjøper ansvarlig for lasting.

Kjøper er ansvarlig for enhver risiko for tap av eller skade varen påføres fra det tidspunkt varen stilles til kjøpers disposisjon.

Kontroll av vare ved opplasting, mottak distributørlager og detaljist ved Ex Works leveringsbetingelse

Kjøper eller den som opptrer på kjøpers vegne skal når ansvar for varen er overdratt kontrollere kvantum og mulige skader i rimelig utstrekning.

  • Ved opplasting:
    • Antall lastbærere og ytre skader kontrolleres, samt om det benyttes utvekslings- eller gjenbrukspall.
  • Mottak distributørlager:
    • Antall lastbærere, ytre skader, riktig vare, samt om det benyttes
utvekslings- eller gjenbrukspall.
Datomerking og antall D-pak kontrolleres ved plassering på støtlager eller plukkplass.
  • Mottak butikk:
    • Skader som ikke kunne ha vært oppdaget ved mottak distributørlager.

Fordeling av total holdbarhetstid på et produkt

Reduksjon av matsvinn er et overordnet mål i samfunnet. Matsvinn knyttet til at grenseverdier for holdbarhet mellom partene i verdikjeden passeres, utgjør en betydelig del.
Kartlegging viser at matsvinn reduseres betydelig dersom butikk og forbruker disponerer en større del av den totale holdbarhetstiden.

Det er derfor en målsetting at produsent og distributør forbruker minst mulig av tilgjengelig tid, og at mest mulig tid er eksponert mot forbruker.

Dagligvarebransjen har definert en Tabell for fordeling av total holdbarhetstid på en vare som regulerer ansvaret for, og forventninger mottaker av varer har, knyttet til holdbarhet.

Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.

Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid.

Inngåelse av bilaterale avtaler for fordeling av holdbarhetstid

Risiko for matsvinn er knyttet til gjenværende holdbarhetstid på et produkt. For å unngå matsvinn har aktørene i dagligvarebransjen blitt enig om å utvise en fleksibilitet i verdikjeden for å kunne håndtere mindre avvik på fordeling av holdbarhetstid. Dette gjøres ved å inngå bilaterale avtaler.

Bilaterale avtaler vil bidra til mer fleksibel fordeling av holdbarheten og derved redusere matsvinn i verdikjeden (produsenter, distributører, detaljist), ved at det tas hensyn til konkrete og spesifikke forhold, som eksempelvis geografisk avstand til kunde/marked, og omsetningsvolum.

Dagligvarebransjen har definert en tabell for fordeling av total holdbarhetstid, basert på en tre-deling mellom produsent, distributør og detaljist/forbruker. Tabellen som er utarbeidet for dette gjelder med mindre annet er bilateralt avtalt.

For produkter med kort holdbarhet (42 dager eller mindre) vil forhold som avstand til markedet og omsetningsvolum være avgjørende for fastsetting av optimal fordeling av holdbarhetstid.

  • For produkter med holdbarhet mellom 17 og 42 dager oppfordres det å vurdere å inngå bilaterale avtaler
  • For produkter med holdbarhet under 17 dager skal det inngås bilaterale avtaler

Hvordan inngå bilaterale avtaler
Fordelingen av holdbarhet som angitt i tabellene er utgangspunkt for fastsetting av bilaterale avtaler. Alle parter kan ta initiativ til bilaterale avtaler, basert på forventet potensial mht. reduksjon av totalt svinn.

Beskrivelse av hvordan risikodeling skal håndteres, bør inkluderes i avtalene.

Måling av forbrukt holdbarhetstid i verdikjeden er et virkemiddel for å sikre fakta, og overvåke utvikling.

Noen eksempler på situasjoner hvor det kan være aktuelt å inngå bilaterale avtaler:

  • Avvikende dato fra tabellene i standarden

Et eksempel på å redusere svinn for varer med kort holdbarhet, er at en leverandør på Østlandet inngår en bilateral avtale med en kunde om bedre dato enn hva som står i tabellene for leveranser til for eksempel Nord-Norge, mens f.eks. Midt- og Vest-Norge får leveranser i henhold til tabellene og med mulighet for avvikende dato for mindre volumer for leveranser til Sør- og Øst-Norge.

  • Avvikende dato først i uken

Produkter som leveres i begynnelsen av en uke når raskt frem til distributør/distribunal og butikk før helgen, og er mindre utsatt for enklere datoavvik. Tilsvarende er det mindre hensiktsmessig å levere varer med «siste STAND-dag» eller med datoavvik på fredager, dersom de ikke vil bli mottatt av distributør/distribunal før søndag kveld/mandag.

  • Avvikende dato ved kampanjer

I forkant av en kampanjeperiode kan en avtale om levering med noen dagers datoavvik være aktuell, da disse produktene vil ha høyere rullering enn normalt på distributør/distribunal og i butikk. For å redusere risikoen for økt svinn ved lavere rullering enn normalt hos distributør/distribunal og i butikk i slutten av kampanjeperioden, bør man levere bedre dato enn angitt i tabellene.

  • Produkt/verdikjedespesifikke vurderinger

Avhengig av produkt/verdikjede kan det være hensiktsmessig å omfordele dager. For eksempel:

Produkt med ujevnt salg i butikk og/eller mye svinn i butikk.

Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra leverandør og/eller distributør til butikkdager.

Produkt med jevnt salg i butikk og/eller lite svinn.

Her kan det være hensiktsmessig å omdefinere dager fra butikk og/eller distributør til leverandør.

Ekspedering av kundeordre relatert til holdbarhet på produkter

Transporttid og leveringsfrekvens bør om mulig være kriterier som blir hensyntatt i de tilfeller der det er flere holdbarhetstider tilgjengelige ved ekspedering.
«Ferskere varer» leveres til distributører eller kunder med store transportavstander/lav leveringsfrekvens.

Reklamasjon ved Ex Works leveringsbetingelse

Kjøper skal reklamere over feil eller mangler ved varen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget feilen eller mangelen.
Selger som vil hevde at reklamasjonsfristen er oversittet, må gjøre dette umiddelbart etter at reklamasjonen er mottatt.

 Kjøper kan kreve etterlevering, omlevering, prisavslag o.a. iht Kjøpslovens bestemmelser.

 Alle feil og mangler må skrive seg fra forhold som selger har ansvaret for.

Retningslinjer for retur av varer

Retur av kurante, uskadede varer godtas normalt ikke.
Partene kan imidlertid inngå avtaler om retur av varer for eksempel i forbindelse med:

  • Utskifting av gammel vare ved introduksjon av ny vare
  • Sesongvarer
  • Kampanjer initiert av selger
  • Returer skal alltid avtales på forhånd.

Formål med merking av D-pak og pall

Hensikten med en standard for merking av D-pak og Pall med påfølgende elektronisk informasjonsutveksling (EDI) er å:

  • Oppnå en effektiv vareflyt fra produsent og fram til forbruker
  • Sikre sporbarhet gjennom verdikjeden, som er viktig i tilfelle en hendelse eller krise skulle oppstå som krever en tilbakekalling eller tilbaketrekking av varen

Basis for dette er merking av hver enkelt pall med unik SSCC.

Denne koden er hovednøkkelen i den elektroniske informasjonsutvekslingen (EDI-pakkseddel) og kobles til informasjon om hvilke GTIN som pallen består av, antall D-pak og parti/batch/lot-nummer, og eventuelt holdbarhetsinformasjon.

SSCC er den viktigste nøkkelen ifm. sporing av paller, se

Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden.

Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden

Sporing ved bruk av pallemerking og EDI pakkseddel
Den anbefalte metoden for sporing innebærer merking av lastbærere med GS1 merkesystem kombinert med EDI pakksedler (Advance Shipping Notice (ASN)).

For produkter som distribueres gjennom dagligvarekjedenes distribusjonslagre gjelder bransjens omforente retningslinjer for merking av D-pak og Pall, basert på GS1s standarder.
Det er en forutsetning at hvert enkelt ledd i verdikjeden har et system som kan lagre og prosessere paller/logistiske enheter med unik identifikator.

Sporbarhet hos og fra avsender
Hvert forpakningsnivå (F-pak, D-pak og Pall) har et tildelt unikt GTIN og skal strekkodemerkes.
På F-pak skal GTIN fortrinnsvis merkes med EAN-13 strekkodesymbol.
D-pak skal være merket med en godkjent strekkode og knyttes til pallens unike identifikasjon.
Hver pall skal merkes med en GS1-128 palletikett. Etiketten inneholder en unik identifikasjon (SSCC) som muliggjør knytning mellom D-pak på pall og batch/lot, lagret i avsenders IT systemer.

Dersom pallen splittes eller endres (for eksempel til en Blandingspall eller Eksponeringsenhet, må den identifiseres med en ny GS1-128 etikett og SSCC. Blandingspaller er ikke merket med produktinformasjon.
Produktinformasjonen blir her knyttet mot pallens SSCC ved at hver enkelt D-pak skannes når pallen bygges.

Når avsender har skapt knytningen mellom D-pak og pall, og sikret dette, kan informasjonen benyttes til å lage en EDI pakkseddel.
EDI pakkseddel sendes deretter fra avsender til mottaker av produktene. Partene er identifisert med GLN. Dette gir en entydig og sikker identifikasjon av partene, og er sentral for sporbarhet. Pakkseddelen inneholder all relevant produktinformasjon (GTIN, batch/lot og holdbarhetsinformasjon) om forsendelsen, samt at den knytter dette opp mot hver enkelt pall ved bruk av SSCC.

Ved forsendelse skanner avsender samtlige utgående paller, og har dermed en éntydig knytning mellom det enkelte produkt, dets tilhørende batcher og hvilken kunde som mottar produktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kontroll på at riktige produkter sendes til kundene.

Avsender sender EDI pakkseddel til mottaker til avtalt tid.

Sporbarhet hos mottaker

Når varene ankommer mottaker, vil hver enkelt pall bli skannet.
All D-pak og palleinformasjon mottas i EDI pakkseddel. Ved bruk av EDI pakkseddel ivaretas sporingsinformasjonen, og forenkler varemottaket betydelig.
Koblingen av produktinformasjon skjer når mottaker skanner SSCC på den enkelte pall. Da kopler mottaker informasjon om produktene (GTIN, batch/lot og holdbarhetsinformasjon, mot avsenderen (GLN).

For Standardpaller kan all relevant informasjon skannes fra palleetikettene. Dermed får man en kontroll på at det er mottatt riktige produkter samtidig som det kan knyttes sporbarhetsinformasjon tilbake til den enkelte avsender/leverandør. Dette forenkler og sikrer deling av riktig sporingsinformasjon.

Blandingspaller må splittes i varemottaket, og gjennom IT-støtte sikre at korrekt og lovpålagt sporingsinformasjon blir ivaretatt og koblet riktig.

Effektivisering og sporing oppnås primært gjennom:

  • Synkronisering av produktinformasjoner mellom de ulike leddene i verdikjedene.
    Hensikten er at alle aktørene skal sitte med korrekt og sammenfallende produktinformasjon om produktene. Mellom leverandør og kjede i norsk dagligvare benyttes EPD-basen for innhenting, kvalitetssikring og distribusjon av produktinformasjoner.
  • Elektronisk informasjonsutveksling (EDI) mellom aktørene.
    Hensikten er å redusere manuelle operasjoner og redusere ledetiden i verdikjeden. De mest brukte EDI-meldingene er ordre, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura.
  • Standardisert merking av ytteremballasje.
    Hensikten er å bidra til raskere og mer effektiv forsendelse, distribusjon og varemottak av produktene. Her benyttes et felles merkingskonsept for dagligvarebransjen; GS1-128.

For å sikre en rasjonell vare- og informasjonsflyt i distribusjonskjeden anbefaler STAND en enhetlig merking av D-pak og Pall.
Dette forenkler merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør og varemottak hos distributør/butikk.

Merkingskonseptet gjelder også for andre typer transportenheter enn paller.

For fisk og fiskevarer gjelder følgende:
STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS9405:2014 «Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer» for varer som faller inn under denne kategorien.

Den kan bestilles hos Standard Norge. Den er utgitt på norsk, engelsk og fransk.

Produktinformasjon på D-pak med eksempel på D-pak etikett

Det er kun produktinformasjoner som skal merkes på en D-pak.
Hvilken informasjon som skal merkes avhenger av type produkt.

Samlekartonger skal merkes som D-pak

Produktinformasjoner som SKAL merkes på etikett

GTIN – Global Trade Item Number – er en samlebetegnelse på GS1s ulike nummersystemer for identifikasjon av produkter.
Dette omfatter GTIN-8 (8 siffer), GTIN-12 (12 siffer), GTIN-13 (13 siffer) og GTIN-14 (14 siffer).

Alle D-pak skal ha et eget GTIN.

  • For D-pak med variabel vekt skal GTIN-14 med et innledende 9-tall benyttes.
  • For øvrige produkter anbefales GTIN-13.

Varetekst

Produktets varetekst skal stå i klartekst på D-pak produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i norsk dagligvares produktregister – EPD-basen, og består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på D-pak skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen. Varetekst bør også inneholde pakningsbeskrivelse: f. eks. Kaffe 12 x 500gr.

Produktinformasjoner som KAN merkes på etikett

Leverandørens artikkelnummer
kan merkes i klartekst.

Navn på merkeeier
skal framgå i klartekst enten på etiketten eller emballasjen.

Batch/lot nr.
GS1-128 AI 10 skal benyttes.
Dette er et nummer som genereres av produsent og som brukes for å oppnå full sporbarhet for produktet i verdikjeden, dvs. fra produsent, gjennom alle ledd og ut i butikk.

Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle D-pak som har «Best før dato» påført F-pak.
Alternativt kan GS1-128 AI 17 «siste forbruksdato» benyttes.

Netto vekt
GS1-128 AI 3103 skal merkes for D-pak med variabel vekt.
Med netto vekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).

 

Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på D-pak:
Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkode) AI Format
GTIN for D-pak Skal merkes Skal merkes 01 n2 + n14
Navn på merkeeier Skal merkes Merkes ikke
Varetekst Skal merkes Merkes ikke
Batch/Lot nr Skal merkes Skal merkes 10 n2 + an..20
Best før dato 1) Skal merkes dersom
F-pak har påtrykt best
før dato
Skal merkes dersom
F-pak har påtrykt best
før dato
15 n2 + n6
Netto vekt Skal merkes for varer
med variabel vekt
Skal merkes for varer
med variabel vekt
310X n4 + n6
Leverandørens art. nr. Kan merkes Merkes ikke
1) Alternativt kan siste forbruksdato (GS1-128 AI 17) benyttes til holdbarhetsmerking.

 

Eksempel på GS1 Produktetikett for D-pak

/>

Retningslinjer for merking av D-pak

Type strekkodesymbol
Ved strekkodemerking av D-pak skal GS1-128 strekkode benyttes

Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang pr. etikett.

Størrelse og utforming av etiketter
Siden form og størrelse på D-pak er sterkt varierende, vil også størrelse og utforming av etikett kunne variere.

Kvalitet på etiketter
Det er en forutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd.
Kvaliteten på GS1-128 strekkoder skal derfor minimum oppfylle utskriftskvalitet med «Grade C» iht. standard ISO/IEC 15416.
For å oppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking.
Kvalitet på etiketter og strekkoder kan verifiseres hos GS1 Norway.

Plassering av etiketter på D-pak
Det anbefales at D-pak merkes på to sider.
Dersom merking kun kan foretas på én side, skal etiketten på D-pak stå på samme side som en av de to palletikettene (konsekvent orientering).

Ved søylestabling vil D-pak etiketten være orientert mot den ene palle-etiketten (enten kort eller langside).

Ved forbandstabling vil D-pak etiketten kunne legges mot pallens to etiketter. Det vil si både på kort og langside.

 

Strekkoder
Følgende anbefalinger gjelder for GS1-128 strekkodesymboler:

  • Orienteringen av strekkoden skal være slik at strekene er loddrette (stakitt).
  • Størrelsesfaktor ligger i intervallet 25 til 94 % av nominell størrelse.
  • Minimum høyde på strekkoden er 13 mm.
  • Minimum 5 mm høyde på klartekst.
  • Plassering av strekkoden skal være slik at bunn av strekkoden er ca 32 millimeter fra bunnflaten på D-pak.
  • Strekkodesymbolet, inkludert lysmarger, skal være minst 19 millimeter fra en vertikal kant for å unngå skade på etiketten.
  • Dersom høyde på D-pak er mindre enn 50 mm, skal strekkoden plasseres så høyt som mulig, og informasjon som skal skrives i klartekst kan plasseres til venstre for strekkoden

 

Plassering av strekkodesymboler på D-pak

 

Plassering av strekkodesymboler på D-pak med høyde mindre enn 50 mm

 

Transportinformasjon på pall med eksempel på transportetikett

Navn, adresse etc. på avsender.

Pallen skal være merket med avsenders navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst.

Mottakers navn, adresse, etc.

Pallen skal være merket med varemottakers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst.

Kjøpers referanse.

Pallen skal være merket med kjøpers referansenummer (som for eksempel kundens bestillingsnummer). Det er tillatt å angi flere referanser.

Brutto vekt (i hele kg)

skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).

Max. stablevekt (i hele kg)

skal merkes i klartekst.

SSCC (kollinummer)

GS1-128 AI 00 skal merkes på hver enkelt Eksponeringsenhet i klartekst og med strekkode.

Ved forsendelse via samlastingsterminal gjelder i tillegg:

Navn, adresse, etc. for samlastingsterminal.

Pallene skal merkes med samlastingsterminalens navn, gateadresse, postnummer og poststed. Disse opplysningene skal stå i via-feltet.

Innhold i Standard transportetikett for Dagligvarebransjen

Oversikt over merking av Standard transportetikett:
Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkode) AI Format
Avsenders navn, gateadresse, postnummer, poststed Skal merkes Merkes ikke
Mottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed Skal merkes Merkes ikke
Navn, adresse etc. for samlastingsterminal Skal merkes når leveransen går via samlastingsterminal Merkes ikke
Kjøpers referanse Skal merkes Merkes ikke
Brutto vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6
Max. stablevekt1) Skal merkes Merkes ikke
Temperaturkrav Skal merkes Merkes ikke
SSCC (kollinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18
1)    Max stablevekt utelates for Blandingspaller.

 

Eksempel på Standard transportetikett for Dagligvarebransjen

 

 

Transportetikett for Standardpall
Standardpall merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen
En GS1 produktetikett på en Standardpall krever merking av SSCC, bruttovekt, topplastingsvekt og temperaturkrav.
Disse opplysningene kan derfor utelates fra Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.

Dersom både produktetikett og transportetikett benyttes, kan SSCC merkes på begge etikettene forutsatt at samme nummer benyttes.

Transportetikett for Eksponeringsenhet
Transportenheten inneholdende en eller flere Eksponeringsenheter merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Transportenheten identifiseres og merkes med egen SSCC
Dersom Eksponeringsenheten er en 1/1-pall, benyttes samme merking av transportetikett som for Standardpall.

Transportetikett for Blandingspall
Blandingspall (både med og uten palleskille) merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Dersom blandingspallen ikke er stablebar, utelates informasjon om topplastingsvekt.

Transportetikett for Kundepakket pall

Den kundepakkede pallen merkes med Standard transportetikett for Dagligvarebransjen.
Merk spesielt: 

Mottakers navn, adresse, etc.
Som mottaker oppgis transittlager og transittlagers leveringsadresse. Pallen skal være merket med transittlagers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst. 

Navn, adresse, etc. for distribusjonslager.
I via-feltet angis distribusjonslager. Pallen skal merkes med distribusjonslagerets navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst.

Transportetikett for Kundepakket enhet

Den kundepakkede enheten merkes med en transportetikett som inneholder følgende informasjon:

Navn, adresse etc. på avsender.
Som avsender oppgis leverandør. Pallen skal være merket med avsenders navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst. 

Mottakers navn, adresse, etc.
Som mottaker oppgis sluttmottaker/endelig leveringsadresse. Pallen skal være merket med varemottakers navn, gateadresse, postnummer og poststed (leveringsadressen) i klartekst. 

Navn, adresse, etc. for transittlager.
I via-feltet angis transittlager hvor pallen splittes/crossdockes. Pallen skal merkes med transittlagerets navn, gateadresse, postnummer og poststed i klartekst. 

Transportinformasjon.
På denne etiketten er det opprettet et eget felt for Transportinformasjon. Dette er informasjon som kjøper sender til leverandør i sin bestilling, og som leverandøren må skrive på transportetikett for kundepakket enhet.
Format og innhold i Transportinformasjon avtales mellom partene. 

Kjøpers referanse.
Pallen skal være merket med kjøpers referansenummer (som for eksempel kundens bestillingsnummer). 

Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).

Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav. 

SSCC (kollinummer)
GS1-128 AI 00 skal merkes på hver Kundepakket enhet i klartekst og med strekkode.

Innhold i transportetikett for kundepakket enhet

Oversikt over transportetikett for merking av kundepakket enhet:
Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkode) AI Format
Avsenders navn, gateadresse, postnummer, poststed Skal merkes Merkes ikke
Sluttmottakers navn, gateadresse, postnummer, poststed Skal merkes Merkes ikke
Navn, adresse etc. for transittlager Skal merkes Merkes ikke
Transportinformasjon1) Skal merkes Merkes ikke
Kjøpers referanse Skal merkes Merkes ikke
Brutto vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4+n6
Temperaturkrav Skal merkes Merkes ikke
SSCC-kode (kollinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2+n18
1) Transportinformasjon avtales mellom partene

 

For merking av pall, se Retningslinjer for etiketter på pall

 

Eksempel på transportetikett for kundepakket enhet

Produktinformasjon på pall med eksempel på pall etikett

Standarden skiller på ulike typer paller avhengig av enhetens innhold.

Det er kun Standardpall og Eksponeringsenhet som kan ha en entydig merking av produktinformasjon som gjelder for hele pallen.

Standardpall
Pall som inneholder samme produkt (samme GTIN) med fast antall D-pakog hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.

Det anbefales at Standardpall bare inneholder D-pak med samme batch/lot-nummerog holdbarhetsdato.

Det finnes to ulike typer Standardpall:

  • Standardpall med høyde 120 cm
  • Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall)

Lavpall benyttes for lavfrekvente produkter og for produkter med kort holdbarhet.

Et produkt kan bare pakkes på én type Standardpall, enten 120 cm høyde eller 60 cm høyde.

Standard pall med høyde 120 cm

 

Standard pall med høyde 60 cm (Lavpall)

 

Standardpall merkes både med produkt- og transportinformasjoner.

Siden produktinformasjon og transportinformasjon som regel er kjent på ulike tidspunkter, er den praktiske løsningen å merke enheten med to ulike etiketter:

  1. Etikett med produktinformasjon (inkl. SSCC)
  2. Etikett med transportinformasjon

 

Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for standardpall
SSCC(kollinummer)

Skal merkes med GS1-128 AI00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Standardpall i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.

GTIN – Global Trade Item Number
Standardpaller skal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:

  • Primært skal GTIN for D-pak benyttes
  • GS1-128 AI 02 skal benyttes. Det kreves også oppgitt antall D-pak på pallen med GS1-128 AI 37
  • Pallens eget unike GTIN kan også brukes, med GS1-128 AI 01.

Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basensom består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen.

Batch/lot nummer.
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.

Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.

Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført
F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.

Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).

Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).

Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.
Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.

Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.

Produktmerking på Standardpall

Oversikt over produktinformasjon som skal eller kan merkes på Standardpall:
Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkode) AI Format
SSCC (kollinummer)1) Skal merkes Skal merkes 00 n2 + n18
GTIN for pallen2) Kan merkes Kan merkes 01 n2 + n14
GTIN for D-pak inne i pallen Skal merkes Skal merkes 02 n2 + n14
Antall D-pak inne i pallen Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak Skal merkes unntatt når pall er definert som D-pak 37 n2 + n..8
Varetekst Skal merkes Merkes ikke
Batch/Lot nr3) Skal merkes Skal merkes 10 n2 +an..20
Best før dato4) Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato 15 n2 + n6
Netto vekt Skal merkes for varer med variabel vekt Skal merkes for varer med variabel vekt 3103 n4 + n6
Brutto vekt Skal merkes Kan merkes 3300 n4 + n6
Max. stablevekt Skal merkes Merkes ikke
Temperaturkrav Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav Merkes ikke
1) SSCC skal angis på produktetikett, men tillates brukt på begge etiketter forutsatt at det brukes nøyaktig samme nr.

2) Kan i særtilfelle brukes i en overgangsperiode.

3) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Parti/Batch/Lot nr. på D-pak skal dette ikke merkes på pall.

4) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.

 

Eksempel på GS1 produktetikett for standardpall

 

Eksponeringsenhet

En enhet definert som D-pak og som inneholder et fast antall F-pak, beregnet for eksponering hos detaljist.

Eksponeringsenheten kan være 1/1-pall, 1/2-pall eller 1/3-pall.

Hver Eksponeringsenhet har en egen lastbærer.

Eksponeringenheter av størrelse 1/2-pall eller 1/3-pall plasseres på en slavepall. Dette utgjør samlet en transportenhet.

Dersom slavepall utelates må dette avtales bilateralt. Eksempelvis kan man for 1/2-paller med god stabilitet plaste disse sammen, og utelate slavepallen. Dette muliggjør bedre utnyttelse av pallen ved at eksponeringsenheten kan bygges høyere, og derved få plass til flere varer på pallen.

 

Eksponeringsenheter merkes med SSCC på to nivåer:

  • På laveste nivå merkes Produktetiketten for Eksponeringsenhetsom D-pak med tillegg av SSCC. Produktetiketten merkes på hver Eksponeringsenhet.
  • For hele pallen merkesStandard transportetikett for Dagligvare.Dersom Eksponeringsenhet er 1/1-pall, merkes denne som en Standardpall.

Merking av Eksponeringsenheter gir økt sporbarhet i verdikjeden

Produktinformasjoner på GS1 produktetikett for Eksponeringsenhet

SSCC(kollinummer)
Skal merkes med GS1-128 AI 00 på GS1 Produktetikett på hver enkelt Eksponeringsenhet i klartekst og med strekkode. SSCC gir en unik identifikasjon av hver enkelt pall. Strekkoden med SSCC skal skrives på nederste linje av strekkodene. Det anbefales å ha SSCC alene på linjen.

GTIN – Global Trade Item Number
Salgs-/kampanjepallskal merkes med GTIN. Det kan gjøres på følgende måter:

  • Primært skal GTIN for D-pak benyttes
  • GS1-128 AI 01 skal benyttes

Varetekst
Produktets varetekst skal komme i klartekst på pallens produktetikett. Varetekst skal baseres på varetekst i EPD-basen som består av produktnavn, egenskaper og varemerketekst. Varetekstene som merkes på pall skal stemme overens med varetekstene i pakkseddelen og fakturaen. 

Batch/lot-nummer
GS1-128 AI 10 genereres av produsent og brukes for å kunne spore varen tilbake til bestemte produksjonsserier.

Dersom alle D-pak på pallen har samme batch/lot-nummer, angis dette på etiketten i klartekst og strekkode. Dersom pallen inneholder D-pak med ulike batch/lot-nummer, utelates batch/lot-nummer på etiketten. Men da må alle unike batch/lot-nummer oppgis i elektronisk pakkseddel.

Holdbarhetsinformasjon
GS1-128 AI 15 skal merkes alle paller som har «Best før dato» påført

F-pak. Alternativt kan «siste forbruksdato» GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.

Netto vekt (i gram)
GS1-128 AI 3103 skal merkes for produkter med variabel vekt. Med nettovekt menes vekt av produkt eksklusiv emballasje (den samme vekten som blir fakturert).

Brutto vekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst på hver enkelt pall. Med bruttovekt menes vekt av varer, emballasje og pall (lastbærer).

Max. stablevekt (i hele kg)
skal merkes i klartekst.

Paller som ikke kan stables merkes med: Tåler ikke topplast.

Temperaturkrav
skal merkes i klartekst dersom produktet har temperaturkrav.

 

Produktmerking på Salgs-/kampanjepall 

Oversikt over merking av produktinformasjon som skal eller kan merkes på Salgs-/ kampanjepall:
Opplysning Klartekst GS1-128 (strekkode) AI Format
SSCC (kollinummer) Skal merkes Skal merkes 00 n2 + n18
GTIN for D-pak Skal merkes Skal merkes 01 n2 + n14
Varetekst Skal merkes Merkes ikke
Batch/Lot nr1) Skal merkes Skal merkes 10 n2 +an..20
Best før dato2) Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato Skal merkes dersom F-pak har påtrykt best før dato 15 n2 + n6
Temperaturkrav Skal merkes, hvis produktet har temperaturkrav Merkes ikke
Leverandørens artikkelnummer Skal merkes Merkes ikke
1) Dersom Batch/Lot nr. er utelatt på D-pak, eller ulike Batch/Lot nr. på D-pak skal ikke dette merkes på pall.

2) Alternativt kan siste forbruksdato GS1-128 AI 17 benyttes til holdbarhetsmerking.

 

Eksempel på D-pak etikett med SSCC for Eksponeringsenhet

 

Paller hvor produktinformasjon ikke kan angis på egen palletikett

Blandingspall
To varianter av blandingspall er beskrevet; med og uten mellomlagspall.
På blandingspaller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.

Blandingspall uten mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter.

Blandingspall med mellomlagspall:
Pall bestående av flere ulike produkter, hvor hvert produkt er stablet i ett eller flere lag, og hvor hvert ulikt produkt er adskilt med pall.

Valg av type blandingspall avhenger blant annet av håndteringskostnader, transport-/miljøkostnader og lagerteknologi og må avtales bilateralt mellom partene.
D-pak’ens emballasje og stabilitet skal tas hensyn til ved valg av blandingspall.

Dersom det brukes mellomlagspall, skal det alltid bestilles hele lag.

Blandingspall (både med og uten mellomlagspall) merkesmed Standard transportetikett for Dagligvare.

Kundepakket pall

Når en leverandør pakker produkter for levering til sluttmottaker, pakkes og merkes produktene med SSCC på to pakningsnivåer.

Kundepakkede enheter merkes for levering til sluttmottaker og transportenhet merkes for levering til transittlager.

På kundepakkede paller er det ikke mulig å angi produktinformasjon på egen palletikett.

 

En kundepakket pall kan være Mix enhet, Rute(ren) enheteller Kunde(ren) enhet.

  • Mix enhet er enhet med varer til to eller flere sluttmottakere og splittes på transittlager.
  • Rute(ren) enhet er enhet med varer til to eller flere sluttmottakere på samme rute eller avgang.
  • Kunde(ren) enhet er enhet med varer som skal til en og samme sluttmottaker.

Pr. definisjon gjelder dette kundepakkede enheter som ikke trenger å ha egen lastbærer, og bygges opp på en standardisert transportenhet (for eksempel europall).

Mix enhet og Rute(ren) enhet stables i søyler pr. sluttmottager.

Kundepakkede enheter av type Mix enhet splittes ved varemottak på transittlager, og den enkelte kundepakkede enhet videresendes til sluttmottaker. En forutsetning er at alle kundepakkede enheter som befinner seg på en og samme pall, skal til samme transittlager.

Retningslinjer for etiketter på pall

Plassering av etiketter på pall
Det skal brukes to typer etiketter; etikett for produktinformasjon og etikett for transportinformasjon.

  • Minimumskravet er at pallen skal merkes på to sider med begge etikett-typer; kortsiden og høyre langside (sett fra kortsiden).
  • Produkt og transportetikett skal stå på de samme sidene.
  • Når flere etiketter benyttes på samme side av pallen, skal etikettene plasseres under hverandre. Etiketten som inneholder SSCC plasseres nederst.
  • Etikettene skal plasseres slik at nedre del av den laveste strekkoden skal være minimum 400 mm over gulvet, og slik at øvre del av den øverste strekkoden skal være maksimum 800 mm over gulvet.
    Etiketten skal også plasseres minst 50 mm fra den vertikale siden.
    For paller lavere enn 400 mm skal etikettene plasseres så høyt som mulig.
  • Dersom man kjenner alle opplysningene på det tidspunktet enheten merkes og det er plass på etiketten, kan all informasjon samles på en etikett.
  • For å sikre automatisk avlesning av strekkoder på Eksponeringsenhet. Kundepakket pall og Blandingspall skal bare transportetiketten på transportenhet være lesbar
  • Produktetikett på Standardpall med høyde 60 cm (Lavpall) skal plasseres så høyt som mulig. 

Identiske opplysninger
Samme opplysning (GS1-128 AI) skal kun forekomme én gang på produkt- og transportetikett.
Det betyr i praksis at samme opplysning verken kan gjentas på samme etikett, eller at samme opplysning kan forekomme på flere etiketter på enheten (pallen).
Unntaket er SSCC som tillates på begge etiketter forutsatt at nøyaktig samme nummer benyttes.

Størrelse og utforming av etikettene
Følgende anbefaling gjelder:

  • Bredden på etiketten skal være 105 mm eller 148 mm
  • Høyden på etiketten kan variere

Gangbare formater er:

  • A5 (148 mm x 210 mm)
  • A6 (105 mm x 148 mm)
  • 105 mm x 192 mm

Kvalitet på etikettene

  • Det er en forutsetning at etikettene er lesbare i alle ledd
  • Det er et krav at kvaliteten på GS1-128 strekkoder minimum oppfyller utskriftskvalitet med «Grade C» iflg. Standard ISO/IEC 15416.
    For å oppnå «Grade C» ved avlesning anbefales «Grade B» eller bedre ved trykking
  • Ved påsetting av etikettene er det viktig å sørge for at strekene i GS1-128 symbolet er rette og ubrutte (unngå «skrukking» på etiketten).

Krav til strekkoder ved merking med GS1-128 på pall

Strekkodemerking med GS1-128 strekkoder skal gjøres iht. GS1 General Specifications Kapittel 5.4.
Merk spesielt:

  • Størrelsesfaktor ligger i intervallet 50 % til 94 % av nominell størrelse.
  • Minimum høyde på strekkoden er 32 mm.
  • Ved merking av GTIN (AI 01 og AI 02) skal alltid 14 siffer benyttes.
    Når GTIN har 13 siffer, må det legges inn en foranstilt 0 (eks. 07038010000065).
  • Ved strekkodemerking i GS1-128 benyttes et skilletegn, kalt Function Code 1 (FNC1), mellom de enkelte informasjonene.
    Dette gjelder bortsett fra de AI-ene som har forhåndsdefinert fast lengde.
    Følgende AI-er i dette dokumentet har forhåndsdefinert lengde AI 00, AI 01, AI 02, AI 15.
  • Det anbefales å ha AI-ene som skal etterfølges av FNC1 til slutt i strekkodelinjen, for da kan FNC1-koden utelates.
  • Det er viktig at kravene til lysmarger
    Ved størrelsesfaktor 50 % er høyre og venstre lysmarg på 5 mm, og ved størrelsesfaktor 94 % er lysmargene 9,4 mm.

Krav til utforming av D-pak og emballasje

D-pak er den enheten som detaljist kjøper.
D-pak forekommer i ulike former, som kartong, gjenbrukskasse/pallboks, samlekartong og lignende.

Den viktigste oppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra den er produsert til den står ferdig eksponert i en detaljisthylle.

Antall F-pak i en D-pak fastsettes av produsent, fortrinnsvis i dialog med distributør/kjede.

D-pak skal være tilpasset modulsystemet, se

Modulsystemet.

For å sikre en effektiv utnyttelse av produksjonsfasiliteter, transport, lager og detaljistsystemer etc. må alle forpakningsnivåer – F-pak, D-pak og Pall – tilpasses modulsystemet.

Modulsystemet tar utgangspunkt i fysiske mål; lengde, bredde og høyde.

Utgangspunktet for modulsystemet er en Grunnmodul.
Denne har målene 600 mm * 400 mm i grunnflate, og må tilpasses en høyde som på en Standardpall (Helpall) utgjør 1050 mm eks. pall, 1200 mm inkl. pall.

Ved optimalisering av en eksisterende vare tillates det et avvik på høyde på maks 49 mm.
Dette gir en total høyde inkl. pall på 1249 mm.

Eksempel på optimalisert pall med grunnmodul 600 x 400 mm

Eksempler på størrelser som er mye brukt på D-pak, og som er tilpasset grunnmodul

slik at plukk og samlasting kan foregå rasjonelt.

Fyllingsgrad skal beregnes. Dette er beskrevet i

Fyllingsgrad.

Fyllingsgrad

Fyllingsgrad uttrykker forholdet mellom mengde produkt (målt i volum) og emballasjens volum.
Emballasjesystemet består av F-pak og D-pak.

Eksempel på måling av fyllingsgrad for en flaske (F-pak):

Luft i varestrømmen er kostnadsdrivende og belaster miljøet i hele verdikjeden.
Alle produkter må derfor optimaliseres, slik at fyllingsgrad og omløpshastighet sikrer:

  • Godt varetrykk i butikk
  • Lite matsvinn (størrelsen på D-pak må tilpasses omløpshastighet og holdbarhet)
  • Minimal miljøbelastning

I denne animasjonen vises hvordan fyllingsgrad regnes ut for ulike produkter

Mer om fyllingsgrad, og flere eksempler på hvordan fyllingsgrad beregnes, finnes på hjemmesiden til Tradesolution, www.tradesolution.no.

D-pak må være konstruert slik at den tåler belastningen som kreves i verdikjeden.

Automatlagre krever at D-pak må være godt emballert så den kan løftes, stables, klemmes og håndteres med forskjellige mekaniserte anordninger, se Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess.

Krav til utforming og emballasje

Når D-pak utformes må det tas utgangspunkt i modulsystemet.
Det innebærer at D-pak optimalt ikke skal være mindre enn 100 x 150 mm, og ikke større enn 400 x 600 mm.

 

Eksempel på beste praksis:
Modultilpasset D-pak.

 

Eksempel på en ikke egnet D-pak

D-pak er ikke modultilpasset.

 

Størrelsen på D-pak må ta hensyn til hylleplassens mål for den aktuelle produktgruppen.
Kortsiden på D-pak skal være front, der dette er hensiktsmessig.

Det må finnes en enkel og tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjon. 

Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv.

Når F-pak eksponeres i D-pak bør minst mulig av D-pak-emballasjen synes i front. 

D-pak skal ikke veie over 15 kg.

D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast.

Eksempel på en ikke egnet D-pak

Lokk/plastfilm mangler, som kan medføre at F-pak faller ut under intern-transport.

 

Plastkasser – samtlige varianter – må ta høyde for å fungere ved automathåndtering.

D-pak må være formstabil.

Eksempel på beste praksis
D-pak er formstabil.

Eksempel på beste praksis
Formastabile D-pak som slutter tett om innholdet, og er sterke nok til ikke å deformeres.
Tåler belastning ved inntransport (2 paller i høyden), samt håndtering gjennom verdikjeden.

Eksempel på en ikke egnet D-pak
Ikke formstabil. Tåler ikke belastning ved inntransport (2 paller i høyden), eller håndtering gjennom verdikjeden.

D-pak som kun er emballert i plastfolie skal ha brett/trau under.

Eksempel på beste praksis
D-pak på brett/trau med plast rundt.

D-pak skal ha rette sider.
Eksempel på beste praksis
D-pak med rette sider.

 

Lim-kvalitet og mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner.
Eksempel på beste praksis
Lim-kvalitet og mengde lim er slik at limte flater ikke løsner.

 

Konstruert eksempel på en ikke egnet D-pak
For lite lim/for få lim-punkter medfølger at klaffer spriker med påfølgende stans i automatanlegg.

D-pak skal være stablebar og «ører» skal kun brukes der det er nødvendig i forhold til stabilitet.
Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være over 5mm, og skal ikke brukes i kombinasjon med mellomleggsplater.

D-pak skal ikke ha løst lokk.
Lokk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en form for låsmekanisme.

D-pak skal ha et tyngdepunkt i forhold til grunnflate som gjør at den kan håndteres på transportbånd.
Forholdet høyde/bredde bør være under 1,7 for å sikre at varene ikke faller under interntransport i automatlager.

Eksempel på beste praksis
Forholdet høyde/bredde er under 1,7.

Eksempel på en ikke egnet D-pak
Forholdet høyde/bredde er over 1,7 som gjør at D-pak kan falle under interntransport.

 

Eksponeringsfront på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning som velges.
Selgende informasjon på F-pak skal være synlig.

Emballasjens bæreevne

Under utforming av produkt og emballasje må det tas hensyn til at yttermålene for ferdig D-pak, brett og annet, under belastning av ovenpå-liggende produktemballasje, pga. buling, ligger innenfor marginen. I praksis kan denne være fra 0,5 til 1,0 cm. 

Optimal transport forutsetter utnyttelse av transportsystemenes lastekapasitet (vekt og høyde).

Emballasjen skal som hovedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det oppstår brekkasje eller klemskader ved transport og lagerhåndtering.
Unntak fra dette skal spesifiseres og merkes på pallen.

Metode for beregning av bæreevne er beskrevet i Topplastmerkingssystemet.

Emballasjen skal tåle samlasting med andre varer for frakt ut i detaljist, på en rasjonell måte.

For å oppnå bransjens felles målsetting om en effektiv vareflyt, redusert negativ miljøpåvirkning, fremmet salg og redusert svinn, er det viktig å ha fokus på:

  • Topplast
  • Stablebarhet
  • Modultilpasning

Spesielt for Gjenbrukskasser/pallbokser
I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kombinasjon med plast.
Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt.

Spesielt for Samlekartonger
Bruk av samlekartonger minimeres og skal avtales bilateralt.

Samlekartong aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig fordi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse og der bruk av mellomleggsplate på pall ikke er mulig.

Samlekartong må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, og skal ikke veie mer enn 15 kg.

Krav til utforming av Pall og palletering

Pall er den enhet D-pak stables på/pakkes i for transport til distributør.

Utforming av Standardpall (Helpall og Lavpall)
En Standardpall skal inneholde samme produkt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallmønster, med likt antall D-pak per lag, og hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig.

Pallkonstruksjonen skal inneholde minst mulig luft.

Helpall
Pallhøyde skal være maksimum 1200 mm inkl. pall.
Toleransegrense for eksisterende varer er 1249 mm.

           

 

Lavpall
Pallhøyde skal være maksimum 600 mm inkl. pall.
Lavpall kan benyttes for lavfrekvente produkter og produkter med kort holdbarhet.

 

Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt, ref Topplastmerkingssystemet.

Ved oppbygging av et pallmønster gjelder følgende:

  • En ferdig emballert pall skal være formstabil og håndteringsvennlig
  • Pall skal tåle vanlig transport, håndtering og lagring gjennom verdikjeden
  • For artikkel-rene paller skal alle lag inneholde samme antall D-pak, og i et fast pallemønster
  • Krav om likt antall D-pak på hver pall/ like lag fra pall til pall, med mulighet for variasjon mellom lagene
  • Pallen skal ikke ha overheng
  • D-pak bør stå på pall slik den eksponeres i butikk
  • Ikke lim mellom pallelag eller mellom pakninger i samme pallelag
  • Høyde på pall er brutto 1200 mm. Toleransegrense for pallehøyde på eksisterende varer er 1249 mm

 

Typer pallmønster
Ved bygging av pall skal D-pak plasseres iht et gitt pallmønster. Disse er betegnet som forbandstabling og søylestabling. Paller kan også bygges som en kombinasjon av forbandstabling og søylestabling.

Forbandstabling
Forbandstabling innebærer at enhetene på annethvert lag ligger forskjellig og derved låser hverandre i større eller mindre grad, men det reduserer trykkstyrken med ca. 40%.

Eksempel på god pallutnyttelse og stabling i forband, for god stabilitet.

 

Søylestabling
Søylestabling innebærer at enkeltenheter stables på hverandre uten å overlappe med andre enheter. Denne stableformen gir maksimal styrke mht. trykkbelastning pga. at hjørnene har større krenkingsstivhet enn sidene, men stableformen gir dårlig stabilitet uten ekstra sikring med strekkfilm, stropp, bånd eller lignende.

Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, og forbandstabling på toppen. Med å kombinere disse oppnås god stablestyrke på de nederste lagene samtidig som pallen blir låst på toppen.
Dette er ofte et godt alternativ til mellomleggsplater.

Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden

  • Krympe/strekkfilm må ikke være så stram at pakningene blir deformerte
  • Krympe/strekkfilm må slutte tett om pallen
  • Ingen plasthaler må henge løst
  • Krympe/strekkfilm må ikke tildekke lysåpningene på pall
  • Krympe/strekkfilm må ikke festes rundt pallebein

Bruk av mellomleggsplater
Mellomleggsplater skal begrenses til et minimum, og kun brukes dersom dette er nødvendig for å sikre kvalitet og transportdyktighet på pallen.
Mellomleggsplater er å foretrekke dersom alternativet til dette er samlekartonger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister.
Der mellomleggsplater brukes, gjelder følgende krav:

  • Mellomleggsplaten som skal brukes for standard europall skal ha målene 750 mm * 1150 mm, altså 50 mm mindre enn lengde og bredde på aktuell lastbærer
  • Mellomleggsplaten skal være av stiv kartong eller bølgepapp.
    • Stivheten på platen skal bestå følgende test: Om kortsiden på platen henger 500 mm ut i fra en plan flate (f.eks. et bord), må mellomleggsplaten ikke bøye ned mer enn 50 mm, se illustrasjon under
  • Ikke flere enn én mellomleggsplate mellom hvert lag
  • Mellomleggsplaten må ligge løst og være flat
  • Det skal kun benyttes hel mellomleggsplate, dvs. uten hull eller perforeringer
  • Ved spørsmål så oppfordres det til å ta kontakt med emballasjeleverandør

Se også Automatlager hos distributør – økt forståelse av depalleteringsprosess

Eksempel på mellomleggsplate som ikke har riktig kvalitet. Platen er et tynt ark og er ikke egnet i automatanlegg

 

Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark».
Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes.

 

Eksempel på Pall som har mellomleggsplater som er for store – stikker utenfor pall.
Er ikke egnet.

 

Mellomleggsplater med hull. Er ikke egnet.

Plassering av D-pak på Pall

Det er en forutsetning for å opprettholde styrke, at D-pak plasseres innenfor pallens kanter med en liten margin.
Enheter som plasseres på eller utenfor kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risiko for skade.

Pallarealet skal utnyttes best mulig med produkter.  Ved å følge

Modulsystemet.

For å sikre en effektiv utnyttelse av produksjonsfasiliteter, transport, lager og detaljistsystemer etc. må alle forpakningsnivåer – F-pak, D-pak og Pall – tilpasses modulsystemet.

Modulsystemet tar utgangspunkt i fysiske mål; lengde, bredde og høyde.

Utgangspunktet for modulsystemet er en Grunnmodul.
Denne har målene 600 mm * 400 mm i grunnflate, og må tilpasses en høyde som på en Standardpall (Helpall) utgjør 1050 mm eks. pall, 1200 mm inkl. pall.

Ved optimalisering av en eksisterende vare tillates det et avvik på høyde på maks 49 mm.
Dette gir en total høyde inkl. pall på 1249 mm.

Eksempel på optimalisert pall med grunnmodul 600 x 400 mm

Eksempler på størrelser som er mye brukt på D-pak, og som er tilpasset grunnmodul

sikres god utnyttelse av pallen, og reduserer risikoen for at lasten forskyver seg under transport.

Overheng aksepteres ikke.

Retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking

Det er utarbeidet retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking i dagligvarebransjen.
Dette er anbefalinger som aktørene bilateralt må avtale om skal følges eller ikke.

Retningslinjene er basert på norske og internasjonale bestemmelser om mattrygghet og sporbarhet:

  • Norsk lov om matproduksjon og mattrygghet (Matloven, 1. januar 2004.)
  • EUs Food Law (Forordning EC 178/2002, januar 2002), inklusiv bestemmelsr om sporbarhet som trådte i kraft 1.januar 2005.

I tillegg har Produktansvarsloven også generelle regler om sikkerhet og ansvar for produkter (food og non-food) som leveres i markedet, samt at det finnes spesielle bestemmelser for legemidler, som også regulerer krav til sporbarhet.

Mattilsynet har hatt retningslinjene til gjennomsyn og har bidratt med kommentarer på relevante områder.

Retningslinjene er bransjens tolkning av eksisterende lover og regler.
Retningslinjene er ikke juridisk prøvet, og det finnes i dag ikke rettspraksis på området.
Ved innføring av de enkleste systemene vil lovkravene til sporing etter bransjens oppfatning være tilfredsstilt.
Enkelte typer næringsmidler kan være pålagt ytterligere krav om sporing fra myndighetene.

Mer om juridisk forankring finnes i Juridisk forankring av retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking.

Måletting for retningslinjene
Retningslinjene har som mål «Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge produkter».

Målgruppe for retningslinjene

  • Ledere av kvalitetssikring
  • Ledere for forsyningskjede/logistikk
  • Ledere for fabrikk og lager
  • Kunde- og forbrukertjenester
  • Juridiske avdelinger
  • Kommunikasjonsledere
  • IT
  • Personer med ansvar for implementering av sporing og sporbarhetsløsninger

Graden av implementering og hvilken infrastruktur en bedrift har valgt, avgjør hvilke investeringer som må gjøres.
Kostnadene kan være betydelige, men kostnadene ved ikke å ha en slik funksjon, eller å ha ineffektive systemer, kan også være betydelige.

Det er en felles oppfatning i dagligvarebransjen at bruken av felles retningslinjer og standarder forbedrer effektiviteten og reduserer de totale kostnadene i verdikjeden.

Krav til sporing av varer

Lovverket krever at den enkelte bedrift skal ha systemer for å kunne dokumentere hvilke produkter som er kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt bedriftens ferdigvarer.
Dette inkluderer også råvarer og andre innsatsfaktorer som er omfattet av lovverket, ref.

Produktområder omfattet av retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking..

Produktområder omfattet av retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking

Retningslinjene omfatter sporbarhet for:

  • innsatsvarer, planter, dyr eller næringsmidler
  • materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler.

Retningslinjene anbefales benyttet på matvarer og non-food produkter, unntatt legemidler. 

Områder som ikke er beskrevet i retningslinjene

  • Interne sporingssystemer
  • Fôr, allergeniske praksiser og jordbrukspraksiser, inkludert bruken av GMO-er
  • Forhindring av forurensning (f.eks. desinfeksjonsmidler)
  • Utvikling og implementering av kvalitetssikring i en bedrift
  • Implementering av produkt- og/eller pallmerkingssystemer osv.

At områdene over ikke er beskrevet i retningslinjene betyr ikke at det ikke finnes bestemmelser om eller reguleringer av dette andre steder.

Det er ikke krav i lovverket til hvilke typer systemer som skal brukes til dette.
Sporing kan i den enkleste form være manuelt basert, mens andre har et avansert IT-system for å følge opp dette.

Sentralt i lovgivningen står den enkelte bedrifts plikt til å foreta en risikoanalyse over hvilken helserisiko produktene representerer, og hvordan bedriften vil forholde seg til dette når det gjelder sporbarhet.

Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med, og pålegg fra avtalepartene.

Sporing
Sporing er basert på å følge den fysiske varestrømmen.
Alle parter skal kunne spore sine produkter ett ledd fremover og ett ledd bakover.

Sporing ett ledd fremover:
Sporing ett ledd framover betyr den adresse produktene er levert til
Et fakturasystem som inneholder informasjon om varenummer/varenavn, kundenummer/kundenavn og fakturadato er tilstrekkelig for å kunne spore ett ledd framover i verdikjeden.

Hvis bedriften har et partibegrep, bør dette være inkludert i fakturaen, pakkseddelen og lignende, eller at bedriftens eget ekspedisjonssystem er direkte knyttet mot fakturaen.

Sporing ett ledd bakover:
Sporing ett ledd bakover betyr den adressen produktene er levert fra.
Bedriften må føre en logg på mottatte produkter som beskriver hvilke produkter som er kjøpt fra hvem og i hvilken kvantitet på dato.

Dersom adressene for hvor produkter leveres fra eller leveres til ikke er i samsvar med det juridiske eierskapet til produktene og fakturagangen, bør dette avtales separat mellom partene.

Krav til sporingsinformasjon og merking

Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv tilbaketrekking/tilbakekalling av næringsmidler og andre produkter som et ledd i forbrukernes forventninger til trygge produkter.

Sporingsinformasjon omfatter også råvarer og andre innsatsfaktorer brukt i produksjon av ferdigvarer, ref.

Produktområder omfattet av retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking.

Produktområder omfattet av retningslinjer for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking

Retningslinjene omfatter sporbarhet for:

  • innsatsvarer, planter, dyr eller næringsmidler
  • materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler.

Retningslinjene anbefales benyttet på matvarer og non-food produkter, unntatt legemidler. 

Områder som ikke er beskrevet i retningslinjene

  • Interne sporingssystemer
  • Fôr, allergeniske praksiser og jordbrukspraksiser, inkludert bruken av GMO-er
  • Forhindring av forurensning (f.eks. desinfeksjonsmidler)
  • Utvikling og implementering av kvalitetssikring i en bedrift
  • Implementering av produkt- og/eller pallmerkingssystemer osv.

At områdene over ikke er beskrevet i retningslinjene betyr ikke at det ikke finnes bestemmelser om eller reguleringer av dette andre steder.

Sporingsinformasjon og merking
EU Regulativ 178/2002 krever at produktene merkes for å muliggjøre sporing.
Merkingen må være påført produktets emballasje og være leselig.

Informasjon som skal være merket på produktet:

  • Leverandørens navn
  • Varenummer/varebetegnelse

I tillegg skal avsender i sitt system ha oversikt over hvilken mottaker produktene er sendt til, og likeledes skal mottaker ha oversikt over hvilken avsender produktene er mottatt fra.

Informasjon som kan merkes på produktene og som vil forenkle arbeidet:

  • Best før dato
  • Siste forbruksdag
  • Batch/Lot nr
  • Identifikasjon av lastbærer (for eksempel pall)

I tillegg anbefales:

avsender å registrere:

  • Mengde som er sendt
  • Forsendelsesdato
  • Mottaksdato (hvis denne er kjent)

mottaker å registrere:

  • Mengde som er mottatt
  • Forsendelsesdato (hvis denne er kjent)
  • Mottaksdato

Anbefalt sporingsmetode i verdikjeden

Sporing ved bruk av pallemerking og EDI pakkseddel
Den anbefalte metoden for sporing innebærer merking av lastbærere med GS1 merkesystem kombinert med EDI pakksedler (Advance Shipping Notice (ASN)).

For produkter som distribueres gjennom dagligvarekjedenes distribusjonslagre gjelder bransjens omforente retningslinjer for merking av D-pak og Pall, basert på GS1s standarder.
Det er en forutsetning at hvert enkelt ledd i verdikjeden har et system som kan lagre og prosessere paller/logistiske enheter med unik identifikator.

Sporbarhet hos og fra avsender
Hvert forpakningsnivå (F-pak, D-pak og Pall) har et tildelt unikt GTIN og skal strekkodemerkes.
På F-pak skal GTIN fortrinnsvis merkes med EAN-13 strekkodesymbol.
D-pak skal være merket med en godkjent strekkode og knyttes til pallens unike identifikasjon.
Hver pall skal merkes med en GS1-128 palletikett. Etiketten inneholder en unik identifikasjon (SSCC) som muliggjør knytning mellom D-pak på pall og batch/lot, lagret i avsenders IT systemer.

Dersom pallen splittes eller endres (for eksempel til en Blandingspall eller Eksponeringsenhet, må den identifiseres med en ny GS1-128 etikett og SSCC. Blandingspaller er ikke merket med produktinformasjon.
Produktinformasjonen blir her knyttet mot pallens SSCC ved at hver enkelt D-pak skannes når pallen bygges.

Når avsender har skapt knytningen mellom D-pak og pall, og sikret dette, kan informasjonen benyttes til å lage en EDI pakkseddel.
EDI pakkseddel sendes deretter fra avsender til mottaker av produktene. Partene er identifisert med GLN. Dette gir en entydig og sikker identifikasjon av partene, og er sentral for sporbarhet. Pakkseddelen inneholder all relevant produktinformasjon (GTIN, batch/lot og holdbarhetsinformasjon) om forsendelsen, samt at den knytter dette opp mot hver enkelt pall ved bruk av SSCC.

Ved forsendelse skanner avsender samtlige utgående paller, og har dermed en éntydig knytning mellom det enkelte produkt, dets tilhørende batcher og hvilken kunde som mottar produktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kontroll på at riktige produkter sendes til kundene.

Avsender sender EDI pakkseddel til mottaker til avtalt tid.

Sporbarhet hos mottaker

Når varene ankommer mottaker, vil hver enkelt pall bli skannet.
All D-pak og palleinformasjon mottas i EDI pakkseddel. Ved bruk av EDI pakkseddel ivaretas sporingsinformasjonen, og forenkler varemottaket betydelig.
Koblingen av produktinformasjon skjer når mottaker skanner SSCC på den enkelte pall. Da kopler mottaker informasjon om produktene (GTIN, batch/lot og holdbarhetsinformasjon, mot avsenderen (GLN).

For Standardpaller kan all relevant informasjon skannes fra palleetikettene. Dermed får man en kontroll på at det er mottatt riktige produkter samtidig som det kan knyttes sporbarhetsinformasjon tilbake til den enkelte avsender/leverandør. Dette forenkler og sikrer deling av riktig sporingsinformasjon.

Blandingspaller må splittes i varemottaket, og gjennom IT-støtte sikre at korrekt og lovpålagt sporingsinformasjon blir ivaretatt og koblet riktig.

Iverksetting av tiltak når en hendelse oppstår

Når det oppstår en hendelse, må leverandøren av produktet så raskt som mulig utføre en risikoanalyse.

Risikoanalyse
EUs direktiv om generell produktsikkerhet og mattrygghet/ sporbarhet krever at produsentene tar forholdsregler som gjør det mulig å unngå risiko gjennom

  • tilbaketrekking av produkter fra markedet, eller
  • effektiv varsling eller tilbakekalling av produkter fra forbrukerne.

Dette forutsetter at bedriftene er kjent med de risikoer produktene måtte utgjøre og har en beredskap som sikrer at man handler raskt, riktig og effektivt ved uønskede hendelser.
I risikovurdering kan det også ligge andre elementer enn mattrygghet. Det er særlig risikoen for at produkter med kvalitetsfeil kommer ut på markedet, noe som kan ha store økonomiske konsekvenser og være til skade for virksomhetens omdømme.
Risikoanalysen tar alltid utgangspunkt i en tenkt eller reell hendelse, noe uforutsett som inntreffer og som innebærer en potensiell risiko.
Graden av risiko må fastslås (sannsynlighet x konsekvens).
Det må utarbeides prosedyrer, beredskapsrutiner o.l. som sikrer at hendelsen håndteres på en rask, riktig og effektiv måte. Dette omfatter også kommunikasjonstiltak internt i bedriften, mot andre ledd i verdikjeden, mot myndigheter og forbrukere.
Risikoanalysen består av tre elementer som både myndigheter og næring bør arbeide etter på lik måte:

  1. Risikovurdering
  2. Risikohåndtering (tilbaketrekking/tilbakekalling)
  3. Risikokommunikasjon

1. Risikovurdering
Elementene i en risikovurdering er: Produkt, type risiko, sannsynlighet og konsekvens.
For produkter som bedriften distribuerer og selger i verdikjeden må følgende vurderes:

  • Type risiko
    • forbrukers helse og sikkerhet
    • bedriftens omdømme
    • økonomiske aspekter.
  • Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er i de fleste tilfeller en ren subjektiv vurdering og kan for eksempel graderes
    1. = Lav (sjeldent forekommende)
    2. = Middels (forekommer av og til)
    3. = Høy (ofte forekommende)
  • Konsekvensen, spesielt den helsemessige, er også en subjektiv vurdering som kan graderes på samme måte som sannsynligheten
    1. = Lav
    2. = Middels
    3. = Høy

Sammenstilling og behandling av ovennevnte faktorer gir en vurdering av risiko som bedriften må ta stilling til.

Leverandøren må gjøre en «worse-case» risikovurdering der leverandøren vurderer risiko ved at produktet kan brukes på en annen måte enn hva som er hensikten.

2. Risikohåndtering (tilbaketrekking/tilbakekalling)
Med bakgrunn i risikovurderingen, må det tas stilling til hvilke tiltak som skal settes i verk ovenfor produktet.

Eksempler på tiltak:

a) Tilbaketrekking
Tilbaketrekking betyr at produktene trekkes tilbake fra distribusjonskjeden/butikk. Hensikten er å hindre at ytterligere produkter kommer ut til forbruker.

Tilbaketrekking innebærer ingen form for varsling til forbruker. I enkelte tilfeller hvor produktet kan ha blitt solgt til forbruker, gjennomføres likevel bare en tilbaketrekking i distribusjonskjeden/butikk. Det forutsettes da at produktet ikke medfører noen form for helsefare og at det gjelder et lite kvantum.

b) Tilbakekalling
Tilbakekalling er prosedyren som iverksettes når produktet kan ha kommet ut til forbruker.

Det er en mulig høy risiko for at produktene kan være helsefarlige.

Det er avgjørende for bedriften at tilbakekallingen blir gjort kjent for offentligheten.

I henhold til matloven har aktørene varslingsplikt.

Bedriften må vurdere mulige alternativer sammen med involverte parter inkl. myndigheter, på basis av forskrifter, prosedyrer, beredskapsrutiner og lignende. Det må tydelig beskrives hvordan produktene skal håndteres og hvem som har ansvar for dette.

Eksempler på håndtering:

  • Distributør/detaljist kaster produktet på stedet
  • Produktet destrueres på godkjent avfallshåndteringsanlegg
  • Produktet returneres til distributør og videre til leverandør
  • Forbruker skal kaste eller returnere produktet

Partene må avklare hvem som har ansvaret, eksempelvis skal distributøren levere produkter til leverandør eller skal leverandøren hente produkter selv hos distributør/detaljist.

Leverandøren må også vurdere om det er nødvendig å informere myndighetene om hendelsen. Blir forbruker informert er det viktig at leverandøren har kapasitet til å håndtere eventuelle kundehenvendelser.

3. Risikokommunikasjon
Åpen og korrekt informasjon skal kommuniseres til kunder (evt. leverandører), presse og myndigheter.

Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene mot sine distribusjonslagre og detaljister.

På denne måten sikres en enhetlig og effektiv håndtering av tilbaketrekking, tilbakekalling eller sperring internt i bedriftene.

Alarm/varsling
Dersom en krisesituasjon oppstår, skal varsling om tilbakekalling eller tilbaketrekking gis til ett varslingspunkt som partene er enige om på forhånd. Hos distributørene kan varslingspunktet være distributørens kvalitetsavdeling, varesikringsavdeling eller distribusjonslagre (avtales mellom leverandør og kunde). Varslingspunktet skal alltid være betjent.

Bruk av RECALL-portal/varslingsskjema
Ved varsling om tilbakekalling/tilbaketrekking skal alltid Tradesolution sin RECALL-portal eller Varslingsskjema til bruk ved tilbakekalling, tilbaketrekking eller sperring benyttes. Varslingsskjema vil fases ut over tid, på et tidspunkt STAND beslutter.

RECALL-portal/varslingsskjemaet kan også brukes i situasjoner som ikke medfører helsemessig risiko, men hvor man ønsker å hente inn produkter med kvalitetsfeil.

All skriftlig varsling til distributørene/distribusjonslagrene skal bekreftes gjennom muntlig samtale.

Distributørene har bygget opp egne systemer og rutiner for varsling av krisesituasjoner og sperring av produktene mot sine distribusjonslagre og detaljister. Det anbefales at leverandørene setter seg grundig inn i disse.

Informasjon til myndigheter og media
Det anbefales at involverte parter (leverandør og kunde) gjensidig informerer hverandre før man går videre ut med informasjon.

Det er viktig at myndigheter og media informeres på riktig tidspunkt. Hvilken informasjon som kreves, avhenger av hendelsens/krisens alvorlighetsgrad og omfang.

Tilleggsinformasjon
Ytterligere informasjon om saken kan omfatte:

  • Kopi av pressemeldinger
  • Nærmere opplysninger om risiko eller faremomenter ved inntak
  • Info om når produktet kan forventes å være tilgjengelig igjen (friskmeldt) i de tilfelle alle produktene trekkes tilbake
  • Hvor man kan finne supplerende informasjon
  • En presis beskrivelse av håndtering av varen, både hos distributør og detaljist

Avslutning av saken
Det er viktig at hendelsen/krisen avblåses når den er kommet under kontroll. Opplysninger som bør kommuniseres er:

  • Tidspunktet for når et friskmeldt produkt igjen er tilgjengelig
  • Identifikasjon (kjennetegn) på et friskmeldt produkt
  • Økonomiske forhold (avregning, kreditering)

I de tilfeller hvor produktet skal destrueres skal dette foregå på et godkjent destruksjonsanlegg, og uten at det er fare for kontaminering.

Servicegrad – hensikt, typer måltall og forutsetninger

Hensikt med måling av servicegrad

Måling av servicegrad er et tema som de fleste aktører er opptatt av, og er et viktig element i relasjonene mellom leverandør og kunde.

Partene står fritt i å avtale om måling av servicegrad skal inngås eller ikke.
Dersom partene er enige om å inngå avtale, anbefaler STAND at STANDs definisjoner benyttes.

En utfordring i forhold til utveksling og evaluering av servicegrad-data har vært at handelspartene ofte bruker ulike definisjoner og forutsetninger for måling og oppfølging.

Anbefalingen inneholder forslag til måltall og felles definisjoner for måling av servicegrad.
Hensikten er å etablere en felles plattform som utgangspunkt for måling, kommunikasjon og gjensidig evaluering av prestasjoner.

Felles utveksling av måleresultater, basert på de foreslåtte definisjoner vil kunne bidra til bedre servicegrad samt medvirke til økt forståelse av partenes syn på kunde- og leveringsservice.

Måltallene bygger på DLFs (Dagligvaruleverantörers Förbund) og DULOGs (Dagligvaruhandelns Utvecklings- och Logistikgrupp) felles definisjoner, utarbeidet i Sverige i 1998.

Med dette som utgangspunkt samt erfaring fra bedrifter med internasjonale relasjoner, bygger de prioriterte definisjoner opp under behovet for felles forståelse, måling og evaluering av servicegrad over landegrensene.

Ved kontinuerlig oppfølging vil utvikling og trender kunne følges over tid. Dette vil sannsynligvis være mer interessant enn enkelt-resultater. Større trendavvik er da varselsignaler og forbedringsprogrammer bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for at tilsvarende situasjon oppstår i fremtiden.

Måltall

Anbefalingen beskriver 6 forskjellige måltall, hvorav STAND anbefaler at 3 av disse prioriteres, da disse raskt kan implementeres i dagens systemer.
Øvrige måltall er sammensatt av av ulike kombinasjoner av prioriterte måltall.

Valg av måltall gjøres av partene selv, og beskrives i bilaterale avtaler.

Prioriterte måltall:

  • Riktig mengde
  • Riktig tid
  • Korrekt administrasjon

Sammensatte måltall:

  • Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet
  • Komplette ordrer til riktig tid
  • Den perfekte ordren

Måltallene kan brukes av både kunde og leverandør for oppfølging av hverandres prestasjoner.

Forutsetninger for måltall og definisjoner

Måleenhet
I måltallene er måleenheten beskrevet som «salgsenhet».
Det anbefales at D-pakbrukes som salgsenhet. D-pak er etablert i de fleste systemer og er utgangspunkt for transaksjoner; eks. bestilling, levering, fakturering etc. frem til butikk.

F-paksom måleenhet bør imidlertid være visjonen og målsetningen for fremtiden, da F-pak er den måleenhet som er enhetlig og felles gjennom hele verdikjeden.

Avtale om måling av servicegrad
Hvilke måltall som skal brukes, og hvilke definisjoner som skal gjelde bør forankres i en bilateral avtale.

Avtalen kan regulere forhold som:

  • Periodisering
  • Ledetider
  • Sortiment
  • Tidsvindu
  • Hvordan utveksling av måleresultater skal skje
  • Hvor og når målingen skal finne sted for målepunktene knyttet til det prioriterte måltallet «Riktig tid»
  • Varighet på målinger. Ved valg av definisjoner må partene avtale om servicegraden skal beregnes over tid eller i forhold til et avtalt antall ordrer

Definisjoner – prioriterte måltall

Måltallene tar utgangspunkt i tre viktige dimensjoner i begrepet «servicegrad»:

  • Mengde – tilgjengelighet
  • Tid – pålitelighet
  • Administrasjon – sikkerhet

De prioriterte måltallene bør følges og evalueres kontinuerlig med fokus på nivå, trender og utvikling.

Måltall Riktig mengde – tilgjengelighet

Måltallet «Riktig mengde» måler tilgjengelighet som presisjon i levert mengde.

Definisjon:

Antall leverte salgsenheter = Tilgjengelighet
Antall bestilte salgsenheter

 

Med antall bestilt menes det antall som kunden i utgangspunktet har bestilt.
Ikke levert kvantum utgjør avvik i leveringsgrad.

Måltall Til riktig tid – pålitelighet

Måltallet «Til riktig tid» måler pålitelighet som presisjon i leveringstiden.

Måltallet benyttes for å måle overholdelse av tidsfrister definert i avtalen mellom partene.
Måltallet kan brukes langs flere dimensjoner i verdikjeden.
Eksempler kan være om ordrer er sendt til riktig tid, om ordrebekreftelser er sendt til riktig tid, om leveransen er hentet til riktig tid, om pakkseddel er sendt til riktig tid, etc.

Definisjon (med eksempel ordre):

Antall forsinkede eller for tidlig leverte ordrer         = Pålitelighet
Totalt antall ordrer

 

Forsinket eller for tidlig måles ut fra om utveksling/leveranse er innenfor avtalt tidsvindu.
Ved leveringsbetingelse Incoterms Ex Works skjer målingen av leverandørens pålitelighet på leverandørens rampe.
Leveringen er mottatt når ordren/leveransen etc., er kvittert for.

Måltall Korrekt administrasjon – sikkerhet

Måltallet «Korrekt administrasjon» måler sikkerhet som overensstemmelse mellom hva som er bestilt i ordren og hva som er levert og er blitt fakturert, det vil si riktig vare uten feil og med korrekt dokumentasjon.

Definisjon:

Antall ordrer uten kredit-/debetnotaer = Sikkerhet
Totalt antall ordrer

 

Korrekt administrasjon innebærer at pakksedler, fraktbrev, fakturaer etc. er komplette og feilfrie i forhold til leveringen.
Kun kredit- og debetnotaer som berører den fysiske leveransen tas med i målingen.
Måltallet kan også brukes for å måle kvaliteten på ordrer fra kunden.

Eksempler på utregning av servicegrad for prioriterte måltall finnes i dokumentet

Eksempler prioriterte måltall

Servicegrad måles i %

Måltall Leveringsgrad mengde – tilgjengelighet

Dersom det er bestilt 100 salgsenheter, og 98 salgsenheter leveres ved første leveringstilfelle, er servicegrad 98%.

Måltall Til riktig tid – pålitelighet

Om det blant 10 ordrer er avtalt at leveransene skal være ankommet mottaker på spesifikke datoer/gitte tidsvinduer, og 1 av leveringene ankommer før eller etter avtalt dato/tidsvindu, er servicegrad 90%.

Måltall Korrekt administrasjon – sikkerhet

Eksempel 1:

Av 10 ordrer har 1 faktura en prisfeil, faktura for en annen ordre inneholder varer som er rapportert til leverandøren var beheftet med feil ved ankomsten, og leveransen på en tredje ordre mangler pakkseddel.
Disse 3 feilene genererer 3 kreditnotaer/avvik og servicegrad er 70%.

Eksempel 2:

Av 10 ordrer er det på faktura for én av ordrene en prisfeil på en vare, samt at en annen vare på samme faktura har en feil/mangel som er meldt tilbake til leverandøren.
Dersom feilene kan korrigeres på én og samme kreditnota, er servicegrad 90%.

Definisjoner – sammensatte måltall

De prioriterte måltallene kan kombineres på ulike måter, til sammensatte måltall.

STAND har definert 3 eksempler:

Måltall Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet

Måltallet «Leveringsgrad ordre» viser andel av ordrene som er riktig levert.

Definisjon:

Antall komplett leverte ordrer = Leveringsgrad for ordre
Totalt antall bestilte ordrer

 

En komplett levert ordre inneholder alle bestilte salgsenheter, i riktig antall

Tilgjengelighet vil i hovedsak bli målt som det prioriterte måltallet «Riktig mengde – tilgjengelighet», men for å kunne beregne de sammensatte måltallene nedenfor, er det en forutsetning at «Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet» beregnes.

Komplette ordrer til riktig tid – tilgjengelighet & pålitelighet

Måltallet beskriver både tilgjengelighet og pålitelighet i samhandlingen.

Måltallet er sammensatt av måltallene:

  • Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet
  • Til riktig tid – pålitelighet.

Definisjon:

Tilgjengelighet uttrykt pr ordre

–  antall forsinkede eller for tidlige leverte ordrer

= Komplette ordrer til riktig tid
Totalt antall ordrer

 

Kun én feil pr. ordre telles

Målingen av «Komplette ordrer til riktig tid» skal skje på ankomststedet. Ved Incoterms Ex Works er dette leverandørens rampe

Den perfekte ordren

Dette er det mest krevende måltallet og måler alle typer avvik ift. komplette ordrer.

Måltallet er sammensatt av tre tidligere definerte måltall:

  • Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet
  • Til riktig tid – pålitelighet
  • Korrekt administrasjon – sikkerhet

Definisjon:

 Antall komplette leverte ordrer

– forsinkede eller for tidlig leverte ordrer

– ordrer med manglende eller feilaktige dokumenter

– ordrer med kredit-/debetnotaer

 

 

= Den perfekte ordren

Totalt antall ordrer

 

Kun én feil pr. ordre telles

Dersom både leverandørens og kundens forpliktelser tas hensyn til i måltallet, representerer måltallet den prestasjon som partene skaper i fellesskap.

Eksempler på utregning av servicegrad for sammensatte måltall finnes i dokumentet

Eksempler sammensatte måltall.

Servicegrad måles i %

Måltall Leveringsgrad ordre – tilgjengelighet

Eksempel 1:
Dersom det blant 10 ordrer mangler 1 salgsenhet i en ordre ved leveringstidspunkt, er servicegrad 90%.

Eksempel 2:
Dersom det blant 10 ordrer mangler 1 salgsenhet i en ordre og 50 i en annen ordre ved leveringstidspunkt, er servicegrad 80%.

Komplette ordrer til riktig tid – tilgjengelighet & pålitelighet

Eksempel 1:
Om det blant 10 bestilte ordrer mangler 6 salgsenheter i én ordre og en annen ordre er forsinket, er servicegrad 80%.

Eksempel 2:
Om det blant 10 ordrer er 2 ordrer som ikke kommer til riktig tid, samt at en av de ordrene som ikke kommer til riktig tid heller ikke er komplett, er servicegrad 80%.

Den perfekte ordren

Eksempel 1:
Om det blant 10 ordrer mangler en salgsenhet i en ordre, en annen ordre leveres for seint og en tredje ordre har generert en kreditnota, er servicegrad 70%.

Eksempel 2:
Om det blant 10 ordrer mangler en salgsenhet i en ordre og den samme ordren leveres for tidlig, samt at en annen ordre med varer er beheftet med en feil og har generert en kreditnota, er servicegrad 80%.